Historien vår

Etter å ha brukt syv år på å etablere Stand Up Norge AS, var tiden åpenbart moden for at hovedstaden endelig skulle få sitt første rendyrkede underholdningshus. Og bak denne modige idéen finner man bergenseren Elina Krantz. Men veien frem til åpningen av Latter har dog vært lang og ikke helt uten våkenetter.

På begynnelsen av nittitallet drev Elina Krantz et utested i Bergen, Nansen Pub, og var hele tiden på utkikk etter noe unikt, som man kunne presentere for sine gjester. Sammen med sin gode venn, Dagfinn Lyngbø, drodlet de frem et konsept, som de rett og slett kalte et talkshow. Dette var i bunn og grunn Dagfinn Lyngbø, som sto på en scene og fortalte morsomme historier foran et mer eller mindre lydhørt publikum. Dette var lenge før noen som helst i Norge hadde hørt om utrykket standup.

På samme tid var det en liten gjeng i Oslo, som holdt på med mye av det samme. I spissen av denne gjengen fant man bl.a. Thomas Giertsen, Jon Schau, Atle Antonsen, Jonas Rønning og Jon Øigarden. I Oslo hadde de håpefulle komikerne en omflakkende hverdag, uten noe fast tilhørighet til noe bestemt sted og de opptrådte bl.a. på Café Teatro på Aker Brygge, Jacob Aalls og ikke minst Kunstakademiets kantine; Nordraak. Men i august 1994, ironisk nok nøyaktig ti år før Latter åpnet dørene, fant man sitt faste sted i Oslo; Christian Kvart.

På Christian Kvart i Oslo ble det etter hvert regelmessige standup-show hver tirsdag og lørdag og komikerne hadde endelig funnet sin egen lille lekestue. Stadig nye håpefulle komikerspirer dukket opp for å prøve seg på humorscenen og etter hvert kunne flere av komikerne så smått begynne å livnære seg av dette. Da komikersjangeren vokste seg enda større og sterkere, oppdaget man behovet for å sette dette litt mer i system. Oslo-komikerne hadde hørt om denne driftige damen som holdt på i Bergen og Elina Krantz ble etter hvert spurt om hun kunne tenke seg å flytte over fjellet for å administrere den stadig voksende sjangeren. Som sagt, så gjort og i 1997 så Stand Up Norge AS sitt lys.

Fra et lite kontor på Adamstuen i Oslo utviklet det seg etter hvert frem en liten organisasjon som hadde humor i fokus og som forsøkte å sende komikere til puber og utesteder over hele landet. Det ville vært en sterk overdrivelse og påstå at den første tiden til Stand Up Norge gikk på skinner. Det lille kontoret på Adamstuen måtte også fungere som bosted, da inntektene var små og uregelmessige. Men ved å legge stein på stein, komiker på komiker og utested på utested, begynte det endelig å løsne litt for det norske standup-miljøet. Flere og flere hadde begynt å høre om denne spennende, men fortsatt litt mystiske standup-sjangeren og publikum begynte å strømme til.

Da miljøet fikk større og større oppmerksomhet, medførte dette at flere av de mest populære komikerne følte seg trygge nok til å sette opp egne helaftensforestillinger. Både på etablerte teatre i hovedstaden og i resten av de største byene ble det satt opp større forestillinger til stor jubel fra publikum og anmeldere.

Organisasjonen ble derfor styrket og det ble satt større fokus på å få ut komikere til utesteder og til bedrifter som trengte underholdning. Nye komikere kom til og nye turnéer så dagens lys. På Christian Kvart fortsatte showene til mer eller mindre konstant fulle hus og tiden var igjen moden for neste satsing; en egen Stand Up Festival.

Sommeren 2000 så den aller første Stand Up Festivalen dagens lys. Tre dager til ende skulle hovedstaden fylles med komikere på ulike scener og igjen strømmet publikum til billettlukene. Steder som Dizzie Showteater, Chat Noir og ikke minst Saras Telt midt i spikersuppa ble fylt til randen av lattermilde gjester. Stand Up Festivalen ble en festival som skulle presenterte bredden av standup-sjangeren. Her kunne man finne alt fra de gamle traverne til de ferskeste nykommerne, man kunne finne svenske og engelske komikere, men ikke minst fikk alle komikerne et eget utstillingsvindu.

Årene gikk og Elina Krantz i spissen for Stand Up Norge fortsatte arbeidet med å videreutvikle miljøet. Flere og flere av komikerne havnet på TV-skjermen, noe som igjen gjorde dem enda mer attraktive for utesteder, og næringslivet og livet gikk sin gang. Festivalen ble en årlig begivenhet med økende besøkstall hvert år og selskapets omsetning økte i takt med markedets ønske om mer humor. Det var tydelig at humor på norske scener var noe som var kommet for å bli. Når idéen om å etablere et eget underholdningshus dukket opp, skal være en godt bevart hemmelighet, men i 2004 dukket det opp en mulighet, som var for god til å la gå fra seg. På Aker Brygge, ble plutselig den tidligere IMAX-kinoen tilgjengelig. Lokalene var bortimot perfekte for et underholdningshus og beliggenheten var spennende. Tiden var inne for Elina Krantz til å ta sin største og mest risikable avgjørelse noensinne.